tirsdag 5. april 2011

Så kom regnet..

Mitt navn er:


Polymyalgia rhevmatica/ Leddgikt / Fibromyalgi / andre usynlige muskelsykdommer.


Jeg er en Kronisk sykdom og jeg er nå din følgesvenn for resten av livet.
Andre rundt deg kan ikke se eller høre meg,
men DIN kropp kan kjenne meg.


Jeg kan angripe deg hvor, når og hvordan jeg vil.
Jeg kan gi deg voldsom smerte eller, om jeg er i godt humør,
gi deg verk over alt.


Jeg minnes når du og Energi sprang omkring
sammen og hadde det kult.
Jeg tok Energien fra deg og ga deg tretthet og smerte isteden.
Forsøk å ha det kult nå!


Jeg tok også den Gode Søvnen fra deg og ga deg Ledd-tåke i stedet.
Jeg kan få deg til å skjelve i kroppen,
eller få deg til å fryse eller svette mens alle andre kjenner behag.
Ja visst ja, jeg kan få deg til å kjenne angst eller depresjon også.


Om du har planlagt noe eller ser fram til en spennende dag,
så kan jeg ta det også fra deg .




Du ba ikke om å få meg, jeg valgte deg av ulike grunner,
for eksempel det "viruset" du aldri ble kvitt,
eller kanskje det var årene med ydmykelse og traume'?


Uansett grunn, så er jeg kommet for å bli hos nettopp DEG..


Jeg hører at du tenker på å gå til en lege som kan ta livet av meg.
Jeg ler så jeg hikster. Forsøk du bare.
Du kommer til å bli nødt til å gå til mange,
mange leger før du finner noen som kan hjelpe deg på en effektiv måte.


Du kommer antagelig til å bli satt på smerte stillende, sovepiller, energipiller,
få beskjed om at du lider av angst eller depresjon,
anbefalt å prøve TNS, bli massert, få beskjed om at
om du sover og trener regelmessig kommer jeg til å forsvinne,
få beskjed om å tenke positivt, bli ydmyket,
bli bedt om å ta deg i sammen, og VERST AV ALT,
aldri bli tatt på alvor om hvordan du kjenner deg,
når du klager til legen om hvor utmattende livet er hver dag.




Din familie, dine venner og dine arbeidskamerater
kommer alle til å høre på deg helt til de blir leie av å høre om
hvordan jeg får deg til å føle deg, om hvilken utmattende sykdom jeg er.


En del av dem kommer til å si ting som "Åh, du har bare en dårlig dag!"
eller
"Jaja, tenk på at du ikke kan gjøre ting du kunne for 20 ÅR siden."
uten å høre at du faktisk sa 20 DAGER siden,
en del kommer til å prate bak ryggen på deg,
mens du sakte kjenner att du holder på å miste din verdighet
i dine forsøk på å få dem til å forstå,
spesielt når du er midt i en diskusjon med ett "normalt" menneske og har glemt
hva det var du skulle si..
(jeg skulle ønske jeg kunne holde denne delen hemmelig,
men jeg antar at du alt har funnet det ut)


Den eneste plass du kan få forståelse fra, angående meg,
er fra ANDRE MED usynlige muskelsykdommer.


Ærbødig hilsen fra Din "Usynlige" følgesvenn og Kroniske Sykdom gjennom resten av livet.


Stolt klem fra
Polymyalgia rhevmatica/ Leddgikt/Fibromyalgi/og andre usynlige muskelsykdommer. "


(Eg har Sjøgrens Syndrom)


Har lånt denne teksten fra Mammas hus som igjen har lånt den frå ein annan blogg..


Denne teksten seier veldig mykje om korleis dagane mine kan vere. Det kan vere vanskeleg for menneska rundt deg å forstå, fordi sjukdomen ikkje er så veldig synleg..

Håpar de har ein fortreffeleg tysdag!

Ingen kommentarer: